Strøm er kompliserte saker og det virker kanskje uhåndgripelig når det blir brukt begreper som kilowattimer, påslag og forbrukstopper. Strømbransjens språkbruk må forenkles – ikke minst for å unngå at du betaler mer enn du behøver.

Energiselskapet Noova rådgir og leverer energi til bedrifter i Norge, og har med sin teknologi gjort det mer forståelig å se hva som er kostnadsdriverne. Derfor har vi fått Noova til å forklare det du trenger å vite om strømregningen.

Flere opererer med «hemmelige» priser

Forbrukerrådet har nylig klaget inn over 29 strømselskaper for avtaler som opererer med «hemmelige priser». Dette har ført til at mange privatkunder har fått en høyere strømregning enn hva de ble lovet i utgangspunktet.

Noova, som opererer i bedriftsmarkedet, er ikke på listen fra Forbrukkerrådet. Salgsdirektør Eyvind Kjensli mener energibransjen må bli tydeligere i språket og avtaler, slik at det er krystallklart hva kundene faktisk kjøper.

– Prisen og språket skal være riktig og forståelig. Som strømselskap må vi være en ærlig og redelig partner – uansett om det er for bedrifter eller privatkunder, sier han. 

Saken ble også omtalt i VG, der direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet sier de har avdekket at flere strømselskaper rett og slett lurer folk med en avtaletype som kalles innkjøpsprisavtaler. Videre sier hun at «problemet med avtalene er at de opplyser en pris med et påslag på for eksempel fem øre, mens det reelle påslaget er mye høyere».

La oss forklare litt nærmere: Påslag er strømselskapenes pristillegg. Dette kan være både en pris per kilowattime du har brukt, men også en månedlig sum. Før påslaget legges til ser kanskje strømregningen ikke så verst ut, men med tilleggene blir det ifølge Forbrukerrådet høyere enn hva som ble lovet i markedsføringen.

Noova vil være motpolen av denne typen strømselskaper. De ønsker mer transparens i strømbransjen.

– Vi mener at både privatkunder og bedrifter må vite hva de faktisk betaler for. I Noovas avtaler er det tydelig hva du betaler for. Hos oss får du akkurat det du trenger, men også innsikt i forbruket ditt – det viktigste verktøyet som muliggjør kutt i bedriftens energiutgifter, forteller han. 

– Noovas mål er faktisk å selge minst mulig strøm, den mest bærekraftige energien er tross alt den du ikke bruker, legger han til.

Dette består regningen av – og slik kan du redusere kostnadene

Strømregningen består i all hovedsak av tre elementer. Å forstå alle tre er viktig for å kutte strømkostnader, for de henger sammen.

1. Strømforbruk: Spar penger ved å bruke mindre

Forbruket ditt måles gjerne i kilowattimer. Dette er hvor mye effekt som kreves gjennom en måned for at du skal ha lys i pærene, mulighet til å lade datamaskinen eller kunne bruke stekeovnen.

Det er strømbørsen, markedsplassen for kraft, som definerer hva det koster per kilowattime. Denne defineres av mange variabler: Er det mye regn og vind vil prisen synke, mens tørke vil få den til å øke.

Påslag er det ditt strømselskap legger til per kilowattime eller månedlig for å kunne levere strøm til ditt bygg. Dette er måten strømselskapene tjener penger. I tillegg er det andre elementer som dekker alt av selskapets utgifter. Dette er likt for alle.

For å kutte kostnader gjennom forbruk må du gjøre alle de vanlige øvelsene: Skru av lyset når ingen oppholder seg i bygget eller skru ned eller av oppvarming om det ikke er nødvendig. Dette kaller bransjen for «bunnlast» og er ofte svært kostnadsdrivende om du ikke gjør grep.

– Men det er fortsatt mulig å luke ut strømsløsing. Noova har utviklet en egen teknologi som lar alle deres kunder overvåke strømforbruket på en enkel og forståelig måte. Det gjør det mulig å luke ut «fyring for kråkene», sier Kjensli i Noova. 

Les mer om hvordan Noova kan hjelpe din bedrift kutte energikostnader her.

2. Nettleien: Denne kan også reduseres!

Energi transporteres fra produksjonen til ditt bygg gjennom strømnettet. Nettleien er den summen du betaler for denne tjenesten. For mange bedrifter, avhengig av størrelse, er summen du må betale hver måned blant annet beregnet ut fra det tidspunktet i måneden hvor du har størst behov for effekt.

For alle strømkunder, enten det er private husstander eller bedrifter, kan dette være den ene timen hvor alle lysene står på, det dusjes, lages mat, varmes opp og elbilen(e) lades.

At det er kun ett tidspunkt som bestemmer nettleien kan føles urettferdig, men alternativet er at strømnettet ikke tåler belastningen og går i svart.

– Bedriftene må få kontroll over forbrukstoppene sine. Vår teknologi henter all informasjonen som trengs gjennom din strømmåler og viser akkurat når du brukte mest strøm. Deretter kan du, med assistanse fra oss, sette i gang tiltak for å jevne ut forbruket. Lykkes vi med dette har du spart penger på nettleien. Verre er det ikke! Sier Kjensli. 

3. Avgifter – særlig viktig for bedrifter

Siste punkt er elavgifter. Dette er en avgift de aller fleste må betale på strømmen som kjøpes fra strømnettet. I regjeringens statsbudsjett er forventet inntekt 11,4 milliarder kroner, og er en betydelig inntekt for fellesskapet. I dag betaler vi ca. 16 øre per kilowattime, mens deler av industrien betaler betraktelig mindre. For bedrifter skal det også betales merverdiavgift for dette.

Som du kan se er det visse unntak for bedrifter, og det er her mange kan spare penger.

– I Noova har vi i flere tilfeller sett at bedrifter betaler for høy elavgift. Dersom dette har pågått i lang tid kan du få tilbakebetalt store summer. Dette er bare noen av grepene vi aktivt gjør for våre kunder, sier Kjensli. 

Her er en hendig ordbok med noen nøkkelord i strømregningen:

Kilowattime: Måleenheten for energi. Dette er effekten en kilowatt vil utvikle i løpet av en time. Ifølge SSB bruker en husstand i Norge i gjennomsnitt 16.000 kilowattimer årlig.

Spotpris: Prisen på strøm som settes hver time av strømbørsen, markedsplassen for energi. Spotprisen er lik for alle strømleverandører.

Påslag: Dette er pristillegget energileverandørene tar i tillegg til spotprisen og egne kostander. Hvordan dette regnes varierer fra leverandør til leverandør. Den totale summen av påslaget avhenger av hvor mange kilowattimer du har brukt.

Nettleie: Dette er kostnaden for å overføre energi fra strømnettet til huset ditt. Nettleien beregnes ut fra forbruk, fast priser og, for mange bedrifter, den ene timen i måneden/uka hvor bedriften eller husstanden har en forbrukstopp.

Forbrukstopp: Den timen i uken/måneden hvor du bruker mest strøm. Denne er viktig å kontrollere om du vil spare penger på nettleien.

Bunnlast: Energiforbruket du bruker når det ikke er aktivitet.

Elavgifter: Avgifter på energiforbruk som går direkte til staten.

 

Hovedbilde: Jon Moore via Unsplash